Et forskningsprosjekt som Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har delfinansiert, har nå resultert i den tredje rapporten i senterets forskningsserie om erfaringskonsulentene (rapport 1 og rapport 2). Erfaringskonsulentenes nærhet til brukere og pårørende har vært en av årsakene til at senteret de siste fire årene har prioritert ny forskning på erfaringskonsulentenes arbeid:
Ny kunnskap viktig
– Dersom vårt senter skal være en bidragsyter for å gjøre diskusjonene om fenomenet erfaringskompetanse mer presise, og dersom vårt senter også skal løfte fram kunnskap om hvordan tjenestene bedre kan integrere brukeres erfaringer og kunnskap, er ny kunnskap om erfaringskonsulentenes arbeidshverdag og om deres opplæringsbehov viktig for oss, sier fungerende daglig leder ved senteret, Eskil Skjeldal.
Rapporten er skrevet av Kristina Bakke Åkerblom, Rita Agdal og Øystein Haakseth fra Høgskulen på Vestlandet, og blant annet Bergen kommune har vært med i delfinansieringen. Rapporten er en delstudie i et større aksjonsforskningsprosjekt der integrering av erfaringskompetanse i tjenestene skal styrkes. Rapporten er basert på en intervjuundersøkelse. Medforskere har bidratt aktivt i både planlegging, gjennomføring og publisering.
Rapporten viser at erfaringskonsulentene i løpet av de siste årene gradvis har fått et bredere spekter av oppgaver og roller. De blir mer, ikke mindre, akseptert som viktige bidragsytere.
Rapporten forteller om hvordan erfaringskonsulenter med bakgrunn fra rusavhengighet opplever sin arbeidssituasjon. (Foto: Styrk Fjærtoft)
Savner kollegafellesskap
– Forskingsrapporten viser at der erfaringskonsulentene tidligere opplevde å få oppgaver som fagansatte helst ville unngå, opplever informantene i dette prosjektet nå at de i større grad får bidra med sin kompetanse, forteller Eskil Skjeldal.
– Erfaringskonsulentene som er intervjuet sier at de yter en ekstra innsats for å bli sett som et positivt bidrag til tjenestene, men mange savner støttende kollegafellesskap og mer veiledning. Dette har vi visst i mange år. Nå er nok tiden moden for at enda flere arbeidsgivere rundt om i landet kan ta erfaringskonsulentenes ønske om opplæring og veiledning på alvor, sier Skjeldal.
– Hvordan opplever disse erfaringskonsulentene arbeidssituasjonen sin?
– Mange bruker tid på ulønnet arbeid for frivillige organisasjoner, eller i forlengelsen av det de ser som sine oppgaver. Mange sørger for å være tilgjengelige på telefon på fritiden, eller tar initiativ til å følge opp brukere på fritiden. Det er derfor nødvendig at arbeidsgivere finner løsninger slik at erfaringskonsulentene kan få kollegastøtte i fagnettverk eller veiledning av andre erfaringskonsulenter på egne premisser. Noen arbeidsgivere legger til rette for arbeidstidsordninger som sikrer at erfaringskonsulentene kan utvise den fleksibiliteten de opplever som nødvendig i møte med tjenestebrukere, og det er gledelig å høre.
Utfordrende kommunikasjon
– Hva er det mest utfordrende i hverdagen til disse erfaringskonsulentene?
– I del tre av rapporten sirkles de største utfordringene inn. Informantene opplever det som utfordrende å kommunisere sin kompetanse på en måte som er akseptabel for de andre fagansatte. Noen må justere ned sin atferd i den forstand at de sjeldnere nevner egen erfaring i frykt for å bli oppfattet som ekstra sårbare av de andre fagansatte. Kun et fåtall sier fra når de opplever negativ atferd fra fagansatte, og mange er i tvil om hvordan de skal tolke og forholde seg til tegn som kan oppfattes som negativ atferd.
Rapporten beskriver hvordan negativ atferd fra andre fagansatte oppleves som en påkjenning. Flere av erfaringskonsulentene føler at de må bevise at de er tilliten verdig.
– Men det kommer også fram at den negative atferden hos fagansatte kolleger tolkes som et uttrykk for manglende kjennskap til erfaringskompetanse, og dermed antar erfaringskonsulentene at kunnskap om dette kan føre til større grad av verdsetting, sier Skjeldal.
Trygghet og mestring
– Hva kan vi regne med at denne rapporten kan brukes til?
– Den kan havne på pensum i ulike relevante utdanninger. Selv om vi har hatt erfaringskonsulentene blant oss siden 2006, er dette egentlig svært kort. Denne yrkesgruppen har vokst uhyre raskt på kort tid. Det betyr at forskning på erfaringskonsulentene og deres arbeid er nødvendig. At erfaringskompetansen hos tidligere brukere har ført til en egen yrkesgruppe, gjør at det må prioriteres å forske på både arbeidet de gjør, men også deres egne opplevelser.
– Ved å fremskaffe ny kunnskap, kan både arbeidsgivere, erfaringskonsulenter og andre fagansatte stå bedre rustet for fremtidens oppgaver der brukerne i tjenestene skal stå i sentrum. Erfaringskonsulentene er kommet for å bli, men for at disse viktige arbeidstakerne skal oppleve trygghet og mestring i rollen, må arbeidsgivere og andre fagansatte forstå hva slags behov og utfordringer de har. Det er også grunnen til at vi prioriterte å støtte dette prosjektet, og i forlengelsen av dette, at vi nå gir ut rapporten i vår publikasjonsrekke.
LAST NED: Last ned rapporten (gratis) eller bestill trykt utgave i vår nettbutikk!
Innlegget Ny rapport om erfaringskonsulenter med ruserfaring dukket først opp på Erfaringskompetanse.no.