Saken om erfaringskonsulent Målfrid J. Frahm Jensen i Stavanger Aftenblad den 2.5 og 5.5 ser vi i Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse på med stor bekymring når det gjelder bruker- og pårørendekunnskapens posisjon i tjenestene. I tidsrommet 2011-2014 har helsedirektoratet satset på styrking av brukermedvirkningen i spesialisthelsetjenesten gjennom stimuleringsmidler for tilsetting av erfaringskonsulenter. Ved flere helseforetak ble det ansatt personer med egenerfaring som brukere eller pårørende av psykiske helsetjenester. Kapittelet som direktoratet lyste ut midlene gjennom hadde benevnelsen «Tiltak for kultur og holdningsendring innen psykisk helse og rus» og målet var: Styrking av bruker og pårørendeperspektivet i tjenestene.
Pr i dag er det ansatt ca. 70 erfaringskonsulenter i Norge som vi i Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har oversikt over. Disse personene er ansatte som jobber for å styrke bruker- og pårørende kunnskapen i tjenestene.
Denne saken handler delvis om varsling og delvis om en personalsak. I denne kronikken vil vi peke på at varsling er alles ansvar,- også erfaringskonsulentenes. Målfrid J. Frahm Jensen har fungert som talsperson for pasienter og pårørende, og har meldt fra ved flere anledninger der hun har pekt på kritikkverdige forhold ved tjenestene. Responsen i institusjonen ble mistillit og en underskriftskampanje mot henne som erfaringskonsulent. Denne formen for utfrysing av enkeltpersoner og spesielt ovenfor en erfaringskonsulent som skal representere bruker- og pårørendekunnskap, er noe vi tar sterk avstand fra.
I følge Arbeidsmiljøloven § 2-4.Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten er varsling alles ansvar, denne gangen var det en erfaringskonsulent.
En undersøkelse i regi av Nasjonal kompetansetjeneste ROP på oppdrag for Nasjonalt senter for erfaringskompetanse viser hva en erfaringskonsulent skal og kan bringe inn til tjenestene. Funnene er basert på en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse blant ansatte med brukererfaring. De viktigste områdene var: brukermedvirkning, brukerrettigheter og endringsarbeid. Det er stor grunn til å tro at disse kjerneområdene som de ansatte opplever som de viktigste, stemmer overens med intensjonen for disse stillingene fra helsedirektoratets side.
Den største utfordringen for erfaringskonsulentene i prosessen med å finne fotfeste, har vært at det er mange ulike instanser og personer som mener hva de skal representere, og hvem de skal være der for. Vår undersøkelse gir i stor grad svar på hva de kan bidra med og hva som er felles for dem. Nærhet og lojalitet til brukere og pårørende er helt sentralt. Gjennom å se til at pasientene får sine pasient- og brukerrettigheter ivaretatt, kan erfaringskonsulenten være med på å sikre best mulig behandling for den enkelte. Til forskjell fra Målfrid J. Frahm Jensen sin stilling hvor det var ønsket helse- og sosialfaglig utdanning i tillegg til egenerfaring, er det i mange tilfeller ikke stilt krav eller ønske om helse- eller sosialfaglig utdanning for å bli ansatt som erfaringskonsulent
Når det gjelder varsling, kan vi se til andre yrkesgruppers yrkesetiske retningslinjer, og se hva de beskriver.
I Yrkesetisk grunnlagsdokument for sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger 2.2 står det blant annet: «Yrkesutøveren skal bidra til at forhold som rammer utsatte grupper eller individer, får samfunnsmessig oppmerksomhet». Videre i Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere 5.4 står det: «Sykepleieren melder fra eller varsler når pasienter utsettes for kritikkverdige eller uforsvarlige forhold. Lojalitet til arbeidsstedet skal ikke hindre dette».
Ut fra gjeldende lovverk vil alle som arbeider med mennesker ha et ansvar for å varsle om det man mener er kritikkverdige forhold, uavhengig av hva man er ansatt som. Vi ser helt klart at når man står nært bruker- og pårørendekunnskapen vil praksis som strider mot denne kunnskapen være varslingsverdig. Det har vært tydelig at en av kjerneoppgavene til erfaringskonsulentene er å utfordre kultur og holdninger – dette viser vår ferske undersøkelse hvor erfaringskonsulentene opplever seg selv som, og blir sett på som endringsagenter.
Vi mener at det er behov for å rydde opp i forventningene til disse stillingene og gjøre det klart hva slags annerledes perspektiv de representerer for å løfte frem bruker- og pårørendekunnskapen. Skal erfaringskonsulentene representere en forskjell og ikke bli skviset mellom barken og veden slik Weber og Frahm Jensen beskriver i sin artikkel i boken; Psykisk helse. Nye arenaer, aktører og tilnærminger, må man ta stilling til hvor vidt man er klar for å ta i bruk denne kunnskapen eller ikke. Forståelsen av hvilken kunnskap og kompetanse erfaringskonsulenten representerer må være forankret i hele organisasjonen og i retningslinjer for stillingen.
Bruker- og pårørendekunnskap skal være erfaringskonsulentens viktigste mandat å bringe inn til tjenestene.
Seniorrådgiver Eva Svendsen
Seniorrådgiver Tom Runar Bergane
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.
Innlegget Erfaringskonsulent – en varsler? dukket først opp på Erfaringskompetanse.no.