– Jeg tror alle her er enige om at man må ha et avklart forhold til sin egen historie for å ha erfaringskompetanse, sa Solveig Bartun Rob.
Hun satt rundt bordet sammen med fem kolleger, alle er erfaringskonsulenter innen psykisk helse – og rustjenester forskjellige steder i landet. Denne dagen var de samlet på konferansen Sterkere sammen i regi av Erfaringssentrum.
Deltakerne fikk i oppgave å samtale rundt bordene og utveksle erfaringer og perspektiver på begrepet erfaringskompetanse, på oppdrag fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.
Alle rundt dette bordet var samstemt om det grunnleggende: Erfaringskompetanse handler ikke om hva man har opplevd, men hva man gjorde med det man opplevde. Erfaringene de sitter på utgjør ikke selve kunnskapen, men er grunnlaget for den.
Trond Stensland stoppet imidlertid opp ved ett begrep.
– Kan noen fortelle meg hva som egentlig ligger i begrepet «avklart forhold til egen historie»? Det brukes ofte, men jeg har ikke forstått det helt, sa han.
– Jeg ser for meg en lang korridor med flere åpne dører, hvor jeg ikke lenger har et anspent forhold til min egen historie, svarte Tom Ingvaldsen.
– Det handler om at man kan løfte blikket fra seg selv, og ikke bare tolke sine egne opplevelser over på andre, tenker jeg, la Bartun Rob til.
LES OGSÅ: Ny rapport – Hva er erfaringskompetanse i praksis?
Hvor går grensa?
Samtidig som svarene kom, dukket flere spørsmål opp i gruppa. Er for eksempel å ha et avklart forhold til egen sykdomshistorie ensbetydende med å ha erfaringskompetanse?
– Nei, med erfaringskompetanse må man kunne benytte erfaringene til noe allmennyttig. Man skal bidra i en større sammenheng også; luke ut skillet mellom oss og dem, bygge bro, gi håp, skape tillit og gjøre tjenestene bedre, sa Linda Garvik.
– Men hvor går grensa? Kan man ha et avklart forhold til sin egen historie en uke etter innleggelse? spurte Stensland igjen.
– En erfaren erfaringskonsulent vil kanskje kjenne selv hvor grensa går? svarte Anne Blindheim.
– Jeg tenker at jeg har et avklart forhold til min egen historie, selv om jeg fortsatt kan oppleve at pasienter eller brukere vil inn på temaer som jeg synes er vanskelig å snakke om eller som jeg ikke har kompetanse til å hjelpe dem videre med, fortalte Tom Ingvaldsen.
– Sier du det til pasienten, da? kvitterte Linda Garvik.
– Det kommer litt an på. Jeg tror kanskje heller jeg bevisst styrer unna temaet, og at pasienten selv merker at jeg ikke har så mye å bidra med på det området, sa Ingvaldsen.
Solveig Bartun Rob fortalte at hun av og til opplever at «lyskasteren» følger henne og hennes historie framfor erfaringene hun ønsker å vise til.
– Får jeg detaljerte spørsmål fra pasienten om for eksempel medisinbruk og selvmord sier jeg at jeg ikke ønsker å snakke om slike ting. Jeg tenker at det ikke har noen nytte at jeg forteller det. Men jeg sier at vi godt kan snakke om hvordan jeg kom meg videre fra det, fortalte hun.
Vil du bestille den ferske forskningsrapporten om erfaringskonsulenters egen forståelse av erfaringskompetanse? Du finner den i nettbutikken vår her.
Prosess som går fram og tilbake
Anne Blindheim opplever at erfaringskunnskapen stadig er i bevegelse, hun beskrev det som lærdom gjennom en kontinuerlig prosess.
– Som i forskningen, er det en refleksivitet der. Man tar med seg noe inn i arbeidet, og så tar man noe med seg ut. Det er en prosess som går fram og tilbake, og selv om jeg har erfaringene med meg, endrer kunnskapen seg hele tida, sier hun.
Gruppa jobbet seg videre gjennom spørsmålene. Ett av dem var om det er noen forskjell mellom brukererfaring og erfaringskompetanse. Det svarte de et rungende ja til. De mener at alle som har brukt tjenestene har brukererfaring, mens erfaringskompetanse er en mer profesjonell egenskap.
– Du kan ha sukker, mel og egg, men det er ikke dermed sagt at du kan bake kake. Med erfaringskompetanse klarer man å skille noen viktige mekanismer: Hva i mine erfaringer som er allmenngyldig, hva som er spesifikt for meg og hva som er spesifikt for brukeren, sa Tom Ingvaldsen.
– Så handler det også om å kunne gi brukerne en subjektiv opplevelse av forståelse, om at de ikke er alene. Man skal kunne bygge en kontakt som går ut på at «Du og jeg, vi vet. Mens han der, han har bare lest det i en bok!» la Linda Garvik til.
Innlegget – Kan noen forklare hva «avklart forhold til egen historie» betyr? dukket først opp på Erfaringskompetanse.no.